1868
Virksomhetens begynnelse i Gjesdal
Gotfried Hübert var den første norske baptistpredikant. I 1868 kom han til Stavanger og bodde der en tid. Ved hans forkynnelse ble også støperarbeider Nils Larsen vunnet for Gud. Han begynte straks og vitne om Jesus for sine medmennesker, og han fikk tillatelse av politimesteren til å holde møter på torget. Der stod han på en fiskekasse etter endt arbeidsdag, sammen med datteren Lena og andre, å sang og vitnet de om Gud. Etter torgmøtets slutt fortsatte de møtet i et lokale de hadde leid.
Nils Larsen
Folk fra Gjesdal fikk også se og høre Larsen når de var i Stavanger. Det ble knyttet kontakter, og Larsen tok turer til Gjesdal og holdt møter når han hadde anledning.
David O. Lima beskriver sin opplevelse av møtene i årene 1896-97 på følgende måte: ”Det ar også en kjendelig Pinsevind som raadede i forsamlingerne, saa jeg tør ikke nekte, at det var Guds Verk --- manges Oppvekkelse, Omvendelse og Frigjørelse i Kristo.”
Lima nevner også den motstand som denne virksomhet førte med seg. De som utga seg for å være åndelige ledere, ”ere fremkomne med underlige Beskyldninger, som verken ere beviste eller lader seg bevise, men heller foretrekker, at bagtale og sladre fremfor å unskylde, mene og tale vel om.”
1887
Det var flere som ble overbevist om troende dåp. I 1887 meldte Ådne Søyland og Theodor Ravndal seg ut av statskirken. Året etter var det 12 utmeldinger i Gjesdal. Blant dem var Maria og Fanuel Kydland. De ble døpt av O. Børsheim fra Hardanger, og som var den første distriktsmisjonærer på Vestlandet. Dette er de første som en kjenner til at ble troende døpt i Gjesdal. Samme år ble Theodor Ravndal og Kristian Brekken døpt av Nils Larsen. I 1899 var det 27 som meldte seg ut av statskirken. Vennene kalte seg fra førs av ”Frimenigheten i Gjesdal,” og alt i 1899 kjøpte de tomt til forsamlingslokale på Ålgård. Her ble lokalet ”Emmaus” bygd samme år med en kostnad på 1670,- medregnet tomt og innbo.
1897
Faksimile i Stavanger Aftenblad 5. februar 1897
De to nevnte personer, Jonas Vatne og Nils Larsen var medlemmer i baptistmenigheten på Ålgård fra 1905 til 1913. Etter det flyttet de over til den nye baptistmenigheten i Stavanger.
1899
Det første bladet av regnskapsboken forteller om en beskjeden begynnelse
1901
Menigheten stiftes
Ved nyttårstid 1901 sto det i baptistenes blad Banneret at pastor Mons A. Øhrn skulle virke som distriktsmisjonær på Vestlandet etter Børsheim som da sluttet. Gårdbruker Ole J. Foss fra Bjerkreim skrev da til Mons A. Øhrn og ba ham komme til Jæren, da en del troende døpte venner hadde tenkt å stifte en apostolisk menighet. I begynnelsen av mai 1901 kom da Øhrn, og skrev senere om turen i Banneret hvordan han ble vel mottatt over alt. Uken før menigheten ble stiftet reiste han fra sted til sted i dalene og holdt møter hver kveld. Selv om det var i den travle våronn fulgte vennene med, skriver han.
12.mai 1901 ble så menigheten stiftet i hjemmet til Anders Ravndal, Gjesdal. De første medlemmer av menigheten var følgende 11; Kristian og Rakel Brekken, Ole og Laurenti Foss, Møller og Ragnhild Birkeland, Rasmus Vatne, Hans Kyllingstad, Søren Gjesdal, Anders Ravndal og Ellen Marie Helland. Som menighetens første forstander ble enstemmig valgt Kristian Brekken, f.12.04.1868 i Gjesdal. Likeledes ble Ole J. Foss og Søren Gjesdal enstemmig valg til menighetstjenere. Samme år ble Theodor og Inger Ravndal, Ådne Søyland med flere tilsluttet menigheten. På Baptistenes årskonferanse i Kristiansund N i juli 1901 ble menigheten hilst velkommen og tilsluttet Det Norske Baptistsamfunn. Da var medlemstallet øket til 17. Menigheten kalte seg Gjesdal Baptistmenighet.
Kristian Brekken var 33 år gammel da han ble valgt til forstander. Han forteller hvordan han ble omvendt til Gud som 18-åring:
Eg levde et ugudelig liv, hadde fela mi med meg og spilte til dans og fornøyelse. Ein dag då eg skulle kjøra veden heim frå skogen, mens eg satt på sleden, sa eg til Gud: ”Hvis ikkje du Gud nå frelser meg så går eg fortapt.” Så gjekk eg ned og leste på veden. Mens eg heldt på å lessa såg eg plutselig et kors like ved sia av meg og noget underlig kom over meg og fylte meg. I det eg såg korset vart eg så løyst og fri, det vart så besynderlig og nytt. Når eg kjørte heim var heile landskapet, gjerdet og alt, heilt annerledes. Når eg seinare satt heime og bad for maten, log eg for meg sjøl” Kristian Brekken var forstander i 8 år.
Blant flere som kunne nevnes og som har vært blant støttene i menigheten fra begynnelsen av er Theodor Ravndal, Ådne Søyland og Hans Kyllingstad. Theodor Ravndal var forstander i menigheten i 24 år. Om sin tid som forstander sier han blant annet i en hilsen til menighetens 50 års jubileum: ” De år eg tjente i menigheten som forstander var det mange av vårt samfunns predikanter og misjonselever og lægmenn som var menigheten og meg til stor velsignelse med sine besøk. De var Guds tjenere som plantet og vannet, Gud gav vekst. Stundom var menigheten ute i storm som på et opprørt hav. Men Jesus var om bord og med sitt guddomsord kunne Han byde stormen at legge seg og det blev stille. Uten Jesus som hoved, hyrde og tilsynsmann hadde ikke Menigheten kunnet bli stående i disse 50 år.”
Ådne Søyland var lærerutdannet og var lærer blant annet i Fyresdal hvor han også deltok i fri møtevirksomhet. Da han lot seg døpe måtte han slutte i lærergjerningen. Han og Hans Kyllingstad reiste mye rundt i bygdene og forkynte Guds ord, og flere steder fikk de også oppleve vekkelsestider. Mange mil gikk de til fots for å bringe det glade budskap ut. Hans Kyllingstad var forstander for menigheten en kort periode i 1911, men både han og Ådne Søyland var menighetstjenere sammenhengende i 45 år.
1904
Menigheten vokser
Menigheten hadde jevn vekst de første år. I 1904 var det 36 medlemmer, og i 1907 varmedlemstallet 50. Det ble holdt regelmessige møter på ”Emmaus”, og første søndag i måneden var det nattverd. Men det synes som det ble ført en streng praksis med hensyn til menighetstukt. En del ble utmeldt blant annet på grunn av deres kontakt med den villfarende lære, ”Alles frelse” eller ”De Nevlandske” som de ble kalt.
1921
I 1921 kom det 15 nye medlemmer til menigheten, noen av dem kom fra Sandnes. Da baptistmenigheten på Sandnes ble stiftet 18.desember 1927 med 23 medlemmer, ble 12 av dem overført fra menigheten på Ålgård. I årsrapporten for 1932 står det blant annet: ” --- et seierens år for Guds sak og menigheten. Herren har vært iblant sitt folk og gjort underverker, da mange har funnet veien til korset og blitt frelst.” Dette året ble 29 medlemmer ønsket velkommen til menigheten, og året etter 11 nye. Da var medlemstallet 94. Noen av disse ble dessverre ikke stående i troen og ble utmeldt igjen.
De predikantene som var her før og under vekkelsen i 30-årene var Johannes Holte, Eimar Vodrup, Gullston Øhrn og Olav Henriksen.
1934
Forstandere
Ståle Kyllingstad var den første forstander som ble kalt til å tjene menigheten på heltid. Han begynte i februar 1934. I årsrapporten står det blant annet ” ---- et kampfylt år med prøvelser og vanskeligheter. ---- Forstanderen møtte her mange vanskeligheter.” Videre står det” Forstanderen har lagt an på å spre evangeliet rundt omkring på gårdene og dørene er åpne overalt og interessen meget stor. Musikkforeningen har trofast fulgt med på disse møter og har på denne måte ofret sine nådegaver i Herrens tjeneste for å spre lys i menneskehjerter. Lønnen vil ikke utebli.”
Ståle Kyllingstad sluttet før jul 1935 for å overta som forstander i Tistedal. Chr. Nesholt ble kalt etter ham og begynte 14.juni 1936 I 1939 var medlemstallet 133. Nesholt sa opp stillingen i 1939, men etter nytt enstemmig kall fortsatte han til sommeren 1942. 1.november 1942 kunne menigheten ønske Egil Bjørnstad velkommen som ny forstander. I krigsårene var det en del vanskeligheter, og i årsberetningen fra 1944 står det:” --- menigheten ute i stormvær, vi har kjent de frådende bølger som har skyllet over vår livsskute.”
1945
1945 ble et roligere år for menigheten. Her er det skrevet: ” Dette virkeåret har i menigheten vært preget av indre fred, godt samhold og trofast fremmøte, med god offervilje.” Bjørnstad avsluttet sitt virke i menigheten 31.august 1947.
1954
Bjarne Taranger begynte som forstander 7.september 1947. Hans tjeneste ble fram til 1954, og dette var en periode med jevnt og stabilt virke.
Etter Taranger ble Anders Heimtun kalt, og han begynte 4.september 1954. Hen var menighetens forstander i 8 år. Det ble drevet regelmessig utpostvirke på flere steder.
I Arnfinn Aandals forstandertid 1963-1967 var adventistene på Ålgård svart aktive. Aandal var våken her og ga ut noen traktater i den anledning som hadde god virkning.
1966
I 1966 ble menighetens navn endret til Ålgård Baptistmenighet. Gullston Øhrn begynte som forstander 20.august 1967 og ble til august 1973. I hans tid ble ungdomssenteret på Liland bygget. Bare få måneder etter at Øhrn sluttet som forstander kom Per L.Rise. Han var menighetens forstander i 10 år. Menigheten hadde i 1976 og 1982 besøk av evangeliseringsteam fra USA . I 1980 ble det vedtatt at diakonatet skulle kalles menighetsrådet.
1984
Odd Waldemar var forstander i 2 år, 1984-1985. Han hadde eget firma ved siden og hadde derfor redusert arbeidstid. Birger Matre ble derfor det siste året ansatt i deltidstilling i tillegg.
Kjell Erling Hagen begynte som forstander 1.august 1986 og tjente menigheten i 4 år. Han begynte med lørdagsbibelskole. Her var det egne aktiviteter og tilsyn med barna, slik at begge foreldre kunne følge med i undervisningen.
I august 1987 begynte Aase J.Hagen som 2.pastor og var aktivt med i ungdomsarbeidet i de 3 årene hun var her. Fra oktober 1990 var Birger Matre menighetens forstander.
1992
Kjell Arvid Nielsen overtok roret 4.januar 1992. Nielsen var en dyktig forkynner og bibellærer. Han var forstander i 10 år og avsluttet sin tjeneste i 2002.
Bente Sandtorp tok imot kall som ungdomspastor i 1997. I tillegg til arbeidet blant barn og ungdom var hun også engasjert på Grubeli Rehabiliteringssenter. Hun avsluttet sin tjeneste i 2003.
2004
I august 2004 ble Vidar Bergsland ønsket velkommen som ny hovedpastor i menigheten. Han var en samlende person som særlig arbeidet med relasjoner og medvandring. Bergsland var også en pådriver for felleskirkelig samarbeid. Han avsluttet sin tjeneste våren 2014.
2015
I januar 2015 ble Magnar Mæland ansatt som ny hovedpastor. Samme år begynte også Anders Undheim i en deltidsstilling som medpastor. Menigheten har også de siste 20 årene hatt forholdsvis mange ansatte medarbeidere innenfor barne- og ungdomsarbeidet i ulike stillingsstørrelser. Noen av disse har kun vært ansatt et år, mens flere har tjent også i lengre perioder»
Menighetens eiendommer
Emmaus
Det første forsamlingslokalet ”Emmaus” ble etter hvert for lite. Medlemstallet øket, og i 1928 ble huset utvidet og det ble støpt kjeller under hele huset. Forandringene kostet kr.4500,-.
I 1949 ble en ny utvidelse og modernisering foretatt. Det kostet kr.26700,-. Forstanderbolig ble kjøpt i 1939 for kr.10500,-
Baptistkirken
Tanken på å bygge ny kirke ble stadig mer aktuell. Den 13.januar 1963 gikk menigheten enstemmig inn for bygging av ny kirke på en tomt bare et steinkast fra den gamle. Følgende ble valgt til byggekomitè: Pastor Anders Heimtun, Sigurd Idland, Kitty Idland, Ånon dåsvand, Leif Skjæveland, med sistnevnte som formann. Sigfred Idland ble valgt til dugnadssjef. En tid så det ut for at planene skulle strande på grunn av manglende byggeløyve, men i november samme år fikk en melding om at løyve kunne innvilges på betingelse av at arbeide kunne starte temmelig omgående. 3. Januar 1964 startet grunnarbeidet, og allerede 6.desember samme år stod kirken ferdig til innvielse.
Liland Ungdomssenter
Som et ledd i ungdomsarbeidet ble det arrangert leirer for juniorer og ungdom på Liland fra ca. 1960. Da med matservering og møter i et gammelt skolehus, og overnatting i private bolighus! I 1969 ble det vedtatt å bygge et eget ungdomssenter. Menigheten fikk kjennskap til en kantinebrakke på Haukelifjell. Denne ble senere kjøpt, revet, fraktet og satt opp på dugnad i Lilandsdalen. Alt på dugnad. Det er dokumentert ca.12000 dugnadstimer, og 136 forskjellige personer står bak disse.
Den store Lilandsdugnaden førte med seg mye slit og ekstrareiser, men for menigheten ble det en tid med mye velsignelse. Medlemmene ble godt kjent og sammenspleiset, og nye ble vunnet for Gud. Les mer her
Baptistkirken på Tonstad
Høsten 1985 kom det henvendelse fra Sirdal Baptistmenighet om Ålgård Baptistmenighet ville overta menigheten og eiendommene. Det var positiv innstilling til dette på Ålgård, og på et menighetsmøte i Baptistkirken på Tonstad gjorde Sirdal menighet enstemmig vedtak om å overføre sine eiendommer og midler til Ålgård menighet, og dermed oppløse Sirdal Baptistmenighet. 6 medlemmer fra Sirdal ble hilst velkommen til vår menighet den 20.oktober 1985.
Langesund Bad
Det Norske Baptistsamfunn overtok Langesund bad 15.august 1945 for kr.125000,- pluss omkostninger. Men stedet var blitt brukt til stevner antagelig så langt tilbake som til 1921, og disse stevnene var så å si årvisse.
Men i banneret nr.4, datert 21.02.91 stod det følgende: ”Langesund Bad selges. Langesund Bad vil bli solgt med det første. Etter mange forsøk på å beholde stedet, er både Hovedstyret og styret for Langesund Bad kommet til samme konklusjon, kapitalen er oppbrukt, og den samlede gjeld er også nær 3 millioner kroner, mer enn baptistsamfunnet får i gaver på et helt år.”
Noralf Espeland fikk se stedet avertert til salgs i en avis. Han mente at noe måtte gjøres for å beholde stedet som et samlingssted for baptister. Med tro på saken og med stor entusiasme fikk han med seg mange som var villige til å yte økonomisk støtte slik at det skulle være mulig. Langesund Bad A/L ble nå eid av de 32 baptistmenighetene, De Norske Baptisters Kvinneforbund og Langesund Bads venner.
Det ble mange turer fra Ålgård, og også fra Sandnes, til Langesund for med dugnadsarbeid å sette bygningene i stand, særlig den første tiden. Mange har vært der på stevner og ungdomsleirer. Ingen tvil om at dette var en perle. Flere er blitt frelst, og noen har valgt å la seg døpe i sjøen mens de har vært på leir.
Grubeli
Grubeli er et kristent rehabiliteringssenter som ligger på Tonstad i Vest-Agder.
Senteret har satt seg som mål å hjelpe mennesker ut av rusmisbruket og rusmiljøet.Beboerne lærer å ta ansvar for eget liv og fungere praktisk i samfunnet.
Grubeli ønsker også å undervise beboerne om Kristus og kristen livsstil, og tilbyr mange muligheter for den som ønsker å begynne med ett nytt og bedre liv.
Senteret var eiet og drevet av Ålgård Baptistmenighet fra 1994 til april 2018. Styret besod av 6 representanter som blir valgt av de stemmeberettigede medlemmene i Ålgård Baptistmenighet under menighetens årsmøte. I tillegg har daglig leder ved senteret fast plass i styret.
Landsmøter
Så langt tilbake som i april 1915 vedtok menigheten å innby til landsmøte, men det ble Halden som ble valgt det året. I 1920 ble det igjen vedtatt å innby til landsmøte i 1921, til menighetens 20 års jubileum, men da ble landsmøtet lagt til Tromsø. I 1981 og i 1990 var menigheten vertskap for landsmøtet, og i 2001 når menigheten feirer 100 år, er landsmøtet etter innbydelse lagt til Ålgård.